StudentlivPosted by geir Skjalmar Tue, May 05, 2009 15:35:20Nå er jeg kommet til tirsdag i eksamensuka. To ferdig, med gode tilbakemeldinger. Dokumentarfilmen fikk jeg god respons på, og folk lo faktisk på de rette stedene. Ikke dårlig. Og jeg brukte jo en del klipp fra Bel Chorus, og Dag Erik, jeg har to forespørsler om vi tok oppdrag i Fairbanks.
Men i alle fall så var jeg den eneste som laget en dokumentar med en personlig vinkling, og det gjorde nok sitt til at jeg skilte meg litt ut. Men det er jo bare positivt.
Og i photoshop/Illustrator klassen fikk jeg også gode tilbakemeldinger på presentasjonen. Det er jo litt artig det her at de selv i rene data klasser skal ha en muntlig presentasjon av alt. Det holder liksom ikke å bare vise det frem, man må kunne snakke for seg også. Så der har jeg jo også en annen fordel. Jeg er nok litt mindre redd for å stå frem i klassen en noen av de andre 20 åringene.
Også er det uken for å si ha det til folk. Det er jo litt vemodig. Mange av de jeg har blitt kjent med vil jeg mest sannsynlig aldri møte igjen, og i alle fall ikke i en skole situasjon. Men det er rart med det, jeg har liksom sagt det fra dag en at det tar lengre tid å bli kjent med alle i klassene fordi de skifter hver dag. Og som regel så går det en uke i mellom hver gang man ser de. Men nå når vi har hatt den siste timen i to av klassene så har jeg tre invitasjoner til boplass hvis jeg kommer tilbake på ferie, så litt "under huden" på hverandre har vi da kommet. Og det er selvfølgelig trist å forlate mennesker man er blitt kjent med, men det er litt deilig å kjenne på den følelsen av at jeg jo også er en de gjerne ser igjen. Jeg skal ikke være mindre beskjeden en at jeg liker å tenke den tanken. Men det er vel bare naturlig. Vi vil vel alle oppleves som hyggelige, eller gode venner av de vi treffer.
Og som alle poengterer, det er jo bare en flyreise fra europa til Fairbanks. Noe som jo er sant, i og med at i alle fall et flyselskap har direkteruter mellom Fairbanks og Europa i sommersesongen. Men avstanden er jo der uansett og jeg tror nok en ferie tur til Alaska krever litt mer planlegging en den vanlige ferien, men jeg kommer gjerne tilbake jeg.
Og så har jeg endelig klart p legge en av mine gåturer den andre veien enn den jeg pleier å ta. Og da kom jeg forbi reinparken. De har nemlig en forskningspark for planter og vekster og andre ting som gror i kalde strøk. Og der har de også noen rein gående inngjerdet. Og så viser det seg at de faktisk har folk som spiller, det vi kaller fotball, eller soccer som de sier her. Trodde et øyeblikk at de var så sær at de ikke ville ta i noe sånt, men så feil kunne man altså ta.
Også har det berømte iskrem huset åpnet. Jeg har gått ned dit tre ganger, og alle gangene har det vært så lang kø at jeg har endt opp med å kjøpe meg is på bensinstasjonen i nærheten i steden for. Men alle skryter av den isen at jeg må vel finne meg i å stå en halvtime i kø for den, bare for å ha prøvd den. Selv om det strider i mot min overbevisning å måte vente på is.
Også har fotoklubben, som jeg er medlem av, hatt utstilling på woodsenteret. Og det er artig å se hvor engasjerte folk er på campus. Vi hadde masse folk innom på åpningsdagen og hver gang jeg er innom ser jeg folk gå omkring og se på bildene.
Men i dag har Ian truet med grilling og øl, så det er vel best jeg gjør meg klar. Han er fullt i stand til å bare plutselig komme uten å si ifra. Fredagen traff jeg han på puben, og han satt seg ned og vi pratet en stund, og jeg registrerte at han ikke kjøpte seg en øl, men jeg tenkte ikke noe mer over det. Men da jeg tok den siste slurken av min sa han bare, er du klar. Og jeg sa selvfølgelig, og så bar det av sted til en pub/spiseplass som ligger litt utenfor fairbanks, nede ved elven. En øl, litt prat, en liten rundtur, og så tilbake til puben. Det er sånn han er. Så jeg har ikke hørt fra han på et par dager, så jeg regner med at han plutselig bare kommer, eller ringer, og da gjelder det å være klar.
Så hasta la vista, I´ll be back
StudentlivPosted by geir Skjalmar Fri, May 01, 2009 18:30:20Etter å ha hatt en fantastisk vinter, i nord norsk målestokk i alle fall, så er våren kommet. Og det med en av de varmeste de har hatt i Fairbanks på mange år. Vi har i slutten av april målt nesten 30 grader, og ja det er celsius. Så når det gjelder været så har jeg i alle fall vært heldig hele dette semesteret. Ikke har de mye snø, vind eller fuktighet om vinteren. Så vinteren har vært helt suveren. Og i tillegg får jeg altså kjempevarme de siste ukene jeg har igjen. Kunne ikke vært bedre. Så nå ligger det folk og soler seg over alt, plenene er fylt med folk som kaster baller i flere fasonger. Det spiles crocket og det er rene sommer følelsen over alt. Og det er rart med det. Når det er varmt så kommer folk i en spesiell stemning, og alle har god tid og stopper og prater hele tiden.
Forrige helg fikk jeg en skikkelig bekreftelse på hvilket land, og kanskje spesielt stat, jeg er i. Da var det våpen messe i gymsalen på campus. Jeg tenkte de kunne være artig å få det med seg så jeg dro dit. Jeg trodde det var sånn at de forskjellige leverandørene stilte med sine produkter, nesten som en villmarksmesse hjemme, men der tok jeg feil gitt. Dette er en type messe hvor vanlige folk stiller med det de har, også selges og kjøpes det i vilden sky. Og det var ikke lite folk hadde. Siden jeg regnet med at det var en jaktrelatert messe, så ble jeg ganske lang i maska når jeg så hva folk hadde med seg. Noe jaktrelatert var det selvfølgelig, men det er vel ikke så veldig mye du kan jakte med en 44 revolver tror jeg. For det var mye av den sorten. Og siden det er Alaska så er det ingen kontroll, eller begrensning på hva, eller hvor mye du kan eie, og kjøpe. Så der gikk folk ut og inn med våpen og ammunisjon i bøtter og spann, ung som gammel. Som norsk så var det en ganske bisarr opplevelse egentlig. Men, men artig lell.
Og så er det faktisk ikke mange dagene igjen før jeg vender nesen hjemover. Neste uke er eksamens uke her og jeg har presentasjon av eksamens prosjekt i alle klasser. Har forholdsvis god kontroll på alle sammen. Egentlig bare småtteri igjen. Så jeg slipper i all fall å stresse med det. Og det er jo en fordel når været er som det er.
Og plutselig oppdaget jeg at jeg måtte begynne å pakke og planlegge vask og utflytting og det ble plutselig ikke så god tid allikevel. Og Ian skal ta meg med på en siste tur, som visst nok er en heldags greie. Så det blir jo spennende. Han er jo i stand til å lure meg med på det meste, så jeg er ikke helt trygg på hva han finner på, men det er i alle fall sikkert at det blir artig.
Vel, middagstid og en tur ut i solen etter det.
A man was stopped by a female cop and when he turn to her she could tell he was fare from sober. So she said; anything you say will be held against you, and he quickly said, boobies
Ha en strålende vår
StudentlivPosted by geir Skjalmar Wed, April 22, 2009 11:31:40Nå er det ikke lenge igjen. Har egentlig ikke tenkt så mye over det, men det har på en måte bare sneket seg innpå. Fikk en påminnelse når vi forleden dag hadde eksamen i photoshop. Hadde helt glemt av hele eksamen, så når hun minte oss på den timen før fikk jeg en kraftig påminnelse om at det ikke er lenge igjen. Rart hvor fort tiden går. Synes ikke det er lenge siden jeg kom hit. Og nå har det snart gått fire måneder.
Var en stund redd for at jeg hang litt etter fordi det var så kort tid igjen, og så mange oppgaver jeg enda ikke var ferdig med. men nå har vi hatt endel gjennomganger, og fått feedback, så nå ser det lysere ut :)
Vi hadde screening av råklippene i dokumentarklassen, og jeg fikk gode tilbakemeldinger om at jeg var på rett vei, og at folk likte det de så. Og enkelte av elementene hadde jeg en følelse av at jeg hadde overdrevet litt, men det ville de fleste se mer av. Så alt i alt en positiv opplevelse med screening i klassen.
Og så har det vært "ta med ungene på jobb" dag her på campus. En hel dag med 500 unger ruslende, og skrikende, over alt. Spisesalen var en støyende, men artig plass å være den dagen :) Men de gjør i alle fall ting helhjerta. Hele campus var pyntet med blå og gule ballonger, og vi studenter ble advart i god tid.
Og så har vi hatt Earth day feiring. Vi har en veldig aktiv student klubb som styrer med alt som har med å ta vare på planeten å gjøre. Og Fairbanks har en ganske stor gruppe av det som for 40 år sia ville blitt kalt hippier, vel de blir faktisk kalt det enda, men de har også endel mindre flaterende kallenavn. Som henger sammen med Alaskas noe frie lovverk angående enkelte botaniske aktiviteter. Men de om det. Det var i alla fall Earth day. Med mange forskjellige aktiviteter, grilling og underholdning. Kjempe vær gjorde det til en helt utmerket måte å oppholde seg ute et par timer.
De hadde leker hvor man skulle ballansere eggekurven på hodet nedover en "sti". som de gjør i Afrika. De hadde limbodans, som i Sør-Amerika. Fik ikke med meg vilket land som hadde "å ta i mot en vannballong", men det kan være det samme. Det var i alle fall den artigste å se på. Og så hadde de utstilling av gjennbrukskunst. Mye interessant. Og Fairbanks Capoeira Club hadde oppvisning. Capoeria er en brasiliansk kampsport som baserer seg mye på dans og akrobatik. De var faktisk veldig bra. Forholdsvis grei kroppsbeherskelse.
Vel, var i alla fall som sagt et utmerket, og artig arrangement.
Ellers så nærmer spring fest seg. torsdag fredag og lørdag er det aktiviteter over alt. med grilling og fest og tjohei. Skal bli spesielt artig å se hvordan fredagen blir. Da er det "cag day". Det er om å gjøre å drikke en cag med øl i løpet av en gitt periode. Har inge ide om hvor stor en cag er, men regner med at det er rikelig, siden de har et navn på den dagen. Regner med det blir en masse fulle ungdommer som springer rundt om kring. Selv driver jeg selvfølgelig ikke med sånne ting. Jeg foretrekker å innta mitt øl sittende i ro, gjerne på en pub (noe vi tilfeldigvis har tilgjengelig i nærheten). Ikke springe rundt og drikke. Alt for mye mas.
Og så må jeg få skryte litt av meg selv. Vi har fått karakterer på de to oppgavene vi hadde før spring break i digital design faget. 2 x A, Æ e fornøyd :))
Jeg har jo selvfølgelig som mål å gjøre det godt her borte. Men jeg har ikke tenkt så mye på selve karakterene underveis. Vi har jo fått tilbakemeldinger og de har for min del vært grei. Inge "røde flagg" eller noe, så jeg har jo skjønt at jeg ikke ble å stryke i noen fag, og det er jo alltids en fordel :) Men når så karakterene begynte å komme ble det liksom litt annerledes, litt mer stas når man faktisk får en karakter i toppen av skalaen, enn en i bunnen.
Men nå er det lunch. So long og håper alle hjemme nå kan begynne å nyte våren.
StudentlivPosted by geir Skjalmar Tue, April 14, 2009 19:42:54Nå er det vår i Fairbanks. Og et av fenomenene som viser seg før vårblomstene, er bleike studentlegger. Det er faktisk et hav av folk som går rundt på campus i kortbukse og t-skjorte, og ikke å forglemme, sandaler. Jeg har jo kjent at det har blitt varmere, og at snøen har begynt å smelte, men hadde egentlig ikke tenkt så mye over det faktum at folk kaster vinterklean med en gang. Det er ikke snakk om å la sola bli litt varmere før shortsen kommer frem, neida, her er det rett på´an.
Jeg tenkte at jeg måtte sjekke dette en dag så jeg sjekket gradestokken etter at jeg hadde vært og spist, og sett at det denne dagen var like mange, om ikke flere, som spradet rundt i kort buksa. Og joda, det er blitt varmere, men vi har enda ikke vært over 5 varmegrader. FEM - 5 -, hallo, hjemme har vi så vidt vurdert å legge bort stilongsen ved fem pluss. Og her går alle rundt i shorts. Ja ja, det er forskjell på folk og røvere.
Så har jeg vært en ny tur og besøkt museet her på campus. Mitt arkitektoniske favorittbygg på campus. Denne gangen hadde jeg husket kamera så jeg fikk tatt litt bilder. Museet er like flott inni som den er utenpå. Flott museumsdel som viser Alaskas historie.
Og en del som viser små utstillinger av kunstnere. I tillegg til en stor del som viser generell kunst fra Alaska.
Og ikke å forglemme arkitekturen. Jeg tror jeg kunne tatt 2000 bilder her inne. Det er skygger og former overalt. Helt fantastisk, og en flott plass og ta en time eller to for å senke skuldrene.
Skolen går fremover, og jeg bladde i kalenderen her om dagen, og det er jaggu ikke mange ukene igjen til jeg tilbake i Norge. Har så vidt begynt å kjenne det på skolearbeidet. Det begynner å dra seg til med oppgaver som skal være ferdig. Heldigvis så har jeg fått så mange bra tilbakemeldinger om hvordan jeg ligger ann, så det er i alle fall ikke noe problem å klare kravene. Med så mye arbeid som skal gjøres i de forskjellige klassene så er det deilig at jeg ikke har det å tenke på i allefall.
Dokumentaren går sakte med sikkert fremover. Jeg trodde jeg lå etter i forhold til resten av klassen, men sist mandag hadde vi fremlegg av det vi hadde gjort siden sist, og da kunne jeg senke skuldrene. Ser ut som jeg og et par andre er de som har kommet lengst.
Og det var vanskeligere enn jeg hadde trodd. Ikke akkurat det å lage dokumentar, for det er jo bare artig, men det å lage en personlig dokumentar. Hadde bestemt meg for å bruke film av meg selv, i steden for voice over, men nå har jeg de siste dagene sklidd over til at jeg kanskje skal bruke voice over allikevell. Men så fikk jeg gode tilbakemeldinger på den testfilmen jeg laget, hvor jeg ikke brukte det. Så livet består fremdeles av mange valg. Og det er jo noe jeg pesonlig synes det kunne vært gjort noe med.
Og etterhvert som jeg kommer lenger og lenger inn i filmen blir det jo lettere og lettere og vende seg til ansiktet mitt hele tiden. Jeg var litt redd for at jeg skulle overeksponere meg selv, men som læreren sa, du lager jo en film om deg selv, så da forventer folk å få se deg. Ja, ja
Men dagene går fort. Har et par andre oppgaver som er veldig tidskrevende i to av de andre fagene, så det er nok å gjøre på ettermiddagene. I tillegg til at man jo gjerne skal prøve å få med seg litt av de andre tingene som foregår på, og utenfor, campus.
Vel, jeg har enda ikke klart å få leverandøren min til å fikse bildeopplastingen, så jeg legger ut flere bilder på galleri.skjalmar.no
Take care, og husk å gi noen en klem en gang i blandt
StudentlivPosted by geir Skjalmar Mon, March 30, 2009 23:37:25Vel, her om dagen kom jeg meg endelig avgårde til isskulptur festivalen. En konkurranse som holdes i Fairbanks hvert år. Med lange tradisjoner, tror de feirer 20 års jubileum, og maaange deltakere. Det hele er oppdelt i flere kategorier, som single block og multiblock. I single block er hver blokk ca 2,5x1,5 m, så skjønner man at detter er ganske store greier. I multiblock er det 1,8x1,2 og hvert lag får 10 blokker å jobbe med. Det er også barnepark, amatørklasse og barneklasse. Sklipark mm.
Vel jeg hadde som vanlig bestemt meg for å gå bortover. Ser ikke så langt ut på kartet, og det var en strålende dag med skyfri himmel og god temperatur. Vel, atter en gang klarte jeg å bomme litte bitte granne. Det tok meg ca en time å gå dit, men som jeg sa været var fantastisk, så det ble jo en fin tur.
På veien over dit gikk jeg forbi denne bedriften. Visste ikke helt om jeg skulle liste meg, eller løpe forbi, men jeg kom meg velberget over til andre siden. Tenke seg til at de driver med sånt no helt åpenlyst. Ja ja, de gjør nå så mye rart her borte i Amrika.
Som sagt etter en time kom jeg frem til parken, og det var verdt turen. Det var skulpturer i alle størrelser og fasonger, overalt.
Litt vanskelig å beskrive alle. Ganske mye nasjonalistiske ting. Mye ørn og Alaska, men denne konkurransen trekker faktisk folk fra hele verden, så det var stor spredning blant motivene.
Men her har folk lagt ned timer. Vet at multiblock konkurransen pågikk i fem dager. Og da holder de gjerne på 12-14 timer om dagen for å bli ferdig. Ganske imponerende. Og så bruker de et materiale som smelter om noen uker, og alt de har igjen er noen bilder og minner om en helvetes uke. Ja ja det var i alle fall fantastisk å se på.
Vel jeg legger ut flere bilder av skulpturer på
galleri.skjalmar.no/
Ellers så har vi kommet oss inn i vanlige rutiner etter ferien igjen. Har begynt å se konturene av en tur hjem. Faktisk ikke mange ukene igjen. Ser også da at det er ganske mange ting som skal være ferdig til da når det gjelder skolearbeid, ikke riktig så artig :)
Men det er i alle fall enda artig å være her. Nå ser vi også en vår som forhåpentligvis viser seg om noen uker. Det har smeltet litt, og vi kjenner at det ikke er riktig så kaldt lenger. Selv om vi har hatt noen dager med vind, noe som nesten ikke forekommer i Fairbanks. Og da er det nesten som hjemme :)
Nå skal jeg klargjøre kroppen for senga.
Husk at: Happiness is only real when shared
StudentlivPosted by geir Skjalmar Mon, March 23, 2009 02:03:13Jeg må vel kanskje skrive litt om skoleting. Det er jo det jeg er her for. Mange blogginnlegg, men lite skole ting, Ja ja det er vel kanskje bare positivt.
Men i allefall så er vi kommet i gang med sendingene i TV news klassen min. Vi lager en sending i uka som består av en nyhetsdel, med et hovedoppslag.
Tessa får de siste instruksjoner fra lærer Charles
Og et intervju med en person som holder på med noe som kommer inn under tittelen "Diversity Matters", som er hovednavnet til programmet. Vi holder til i et studio, som i følge læreren, er i fra femti seksti tallet. Tror kanskje det er nyere en som så, men tror ikke vi skal så veldig langt opp på sytti tallet.
Jose, en av gutta i klassen, er tekniker vidunder mann
Mye derfor har vi også en del problemer som skyldes teknisk svikt i utstyret. Det er liksom ikke bare å bestille en del til et kamera som er fra sytti tallet. Så det går på en del kreative løsninger. Men i alle fall så går ikke klassen ut på å fikse tekniske feil, så som læreren sier, Programmet må lages uansett om vi liker utstyret eller ikke. Og det er jo sant. Vi har det i allefall gøy. Og vi har som sagt laget et par prøvesendinger, og vil fra denne uken lage en sending hver uke som blir lagt ut på youtube. Så har vi fått en avtale med en av de lokale avisene at de legger ut en link på sine hjemmesider, så vi får spredt oss litt iallefall.
Jeg har så langt vært kameramann, men vi vil så langt det lar seg gjøre skifte på jobbene gjennom resten av sendingene. Så det er jo spennende.
Vi tar opp nyhetene og intervjuet på forholdsvis gammelt utstyr. En av guttene i klassen er interessert i animasjon, og han har laget en intro som vi bruker. Så redigerer vi det hele sammen i Final Cut legger det som sagt ut på youtube.
For de som er interessert så er linken til den første prøvesendingen vår:
http://www.youtube.com/watch?v=KlFQd0f-QPA
Det er også mulig å søke på Diversity Matters AK.
Jeg vil også legge link til disse sendingen ut på Facebook. Må jo vise seg fram littegrann.
En annen artig ting som har hent er i grapich design klassen min. Der skulle vi som første oppgave lage forslag til t-skjorte og plakat design til en jazz festival som foregår her på campus i begynnelsen av april. Dette er en festival de har årlig, og er for highshcool korps. De blir alle invitert til å komme og delta på denne festivalen, også har de workshops og seminar, og ikke minst konserter gjennom hele festivalen. Og siden dette er primært for highshcool korps, som jo bare er ungdommer, så inviterer de en seks syv garva jazz musikere til å delta på festivalen. Som et slags trekkplaster. Det er visst ganske populært og masse folk hvert år.
Vel, hver elev skulle lage hvert sitt design som skulle presenteres for festivalledelsen, også ville de velge det de likte best. Tidligere år så har de ikke vært konsekvent, så de kunne godt finne på å velge et design på plakaten og et annet på t-skjortene. Så vi var i allefall spent hele gjengen i klassen. Nå hadde de tidligere år også brukt t-skjorte designet som logo for festivalen, så den forandret seg hvert år. Dette syntes jeg var en dum idé, så jeg laget en egen logo som jeg la ved mitt forslag.
Når de hadde bestemt seg viste det seg at de hadde valgt mitt design på alt. Både t-skjorte og plakat, i tillegg til at de ville ha logoen min. Så det var selvfølgelig veldig artig. Tror nok jeg hadde en stor fordel av erfaringen min. Flere i klassen er mer kunstnere en de er grafisk designere. Og en del av de andre forslagene var helt utrolig flott, men de bommet noe på målgruppen. I allefall så vanker det da nå heder og ære for unge Skjalmar, og t-skjorter med mitt design på til hele gjengen.
Vel dette får være nok skolestoff for nå.
Nå er det leggetid i Fairbanks, og vel så det.
Husk å smil til en fremmed en gang i blant, man vet aldri som gubben sa. kanskje kan det være en fremtidig eks.
Jeg avslutter med en lokal vits:
A man was one his way home when he got a phonecall from his wife. She wanted him to pick up a bottle of wine for dinner. So the man did. He went in to the store, got he´s wine packed in the normal brown bag. When he got back to the car he laid the bag on the floor of the passengerside of the car and started to drive home. No, he lived a bit from the town so it was a long drive, and when he had been going for about 30 min. he spotted a nativ man standing on the road with his tumb out. He tought it would be nice company so he stopped. Well, for a good 15 min. he drove and the nativ man didnt say a word. Then he saw that the nativ man looked down on the bag, and he wouldnt give him the impression that he was "a drinker", so he said; I got it for my wife. The nativ guy didnt say anything and the man cept on driving. Then, 15 min later, the nativ man looked up on the driver and said; good trade
StudentlivPosted by geir Skjalmar Mon, March 23, 2009 00:31:47Rutiner er en artig ting. Jeg var en av de som lenge holdt meg unna ting som blogging og Facebook og slikt. Rett og slett fordi jeg ikke er flink til å "holde koken" over lengre tid. Jeg har alltid hatt problemer med å få til f. eks en blogg. Dette å skulle skrive ned noe forholdsvis regelmessig er vanskelig. En ting er jo at man skal ha noe å si. Det er forresten ikke det største problemet mitt.
Alle som kjenner meg vet at jeg ikke har noe problem med det. Det er vel kanskje mer tvert i mot for mye som kommer ut til tider, men så skal det gjerne være litt regelmessighet over en blogg. Og det er jo så mye annet som også skal gjøres. Vel iallefall så er det en stund siden jeg blogget sist. I følge enkelte av de kjæreste familiemedlemmene mine hjemme så er dette enten fordi jeg ligger på sykehus med rabies eller andre mer eller mindre farlige lidelser. Ellers så er det fordi jeg er jeg, og rett og slett ikke har husket, eller ikke har hatt tid til å skrive. Noe som jo er den meste normale årsaken, da et sykehus nok ville tatt kontakt med slekninger. Hvis jeg da ikke lå med hukommelsestap og ikke husket hvem jeg var. Det kunne jo skje. (jeg skylder på TV. Alt for mye drama fra virkeligheten der)
Sånn er det med rutiner og andre nødvendige ting som vi har gjort oss mer eller mindre avhengige av. Før i verden når folk dro for å jobbe på båt var de gjerne borte i 6 mnd eller 1 år. Da var det et og annet brev og telegram som var kontakten. Og det var greit, fordi det var sånn det var. Eller når folk dro til syden. Da var det en stående vits at man som regel kom hjem før postkortene havnet i postkassen til naboer og slekninger. Og det var også greit. Ingen satt hjemme og lurte på om det gikk bra. Vi viste hvor de var, og når de kom hjem.
Men i dag har vi mange forskjellige måter å holde kontakt med hverandre på, og det virker som om vi blir mer og mer avhengig av den kontakten jo flere metoder som dukker opp. Jeg husker hvor stas det var når man kunne ringe hjem fra syden når man ville med mobilen. Dæken det var stas. Man måtte ha den med på stranda, bare sånn i tilfelle noen der hjemme ringte om noe viktig. Akkurat som om man kunne reise seg opp og gå og ordne det.
Men det er merkelig hvor avhengig man blir av de tingene. Kan ikke være lenge uten data fordi man må sjekke facebook eller nettby flere ganger om dagen.
Eller en annen ting som jeg bruker mye her, Skype, eller videochat. Det å kunne se den du prater med gir det hele en ny dimensjon. De kommer liksom litt nærmere. Hadde nok vært rart om jeg måtte sluttet med det og bare brukt mobiltelefonen. Og sånn er vi vel alle. Vi bruker mer og mer av disse tingene hver dag uten å tenke over det. Og tilslutt er vi mer eller mindre hjelpeløse uten. Jeg tror ikke det er så mange i dag som kunne tenke seg å gå tilbake til en hverdag uten mobil og data som kommunikasjons hjelpemidler.
Vel, over til noe helt annet. På tur ut til min mer eller mindre faste søndagsaktivitet, poker, kjører vi forbi en liten by som ligger rett utenfor Fairbanks som heter Northpole. Og gjett hvorfor den heter det:
Jo det er her Julenissen bor. Det var forsåvidt helt nytt for meg at nordpolen lå så langt sør, men, men. Jeg har jo aldri gitt meg ut for å være en som vet alt heller. Og i disse moderne tider med data og internett og greier så er det vel aldri godt å vite. Men det artige med det her er jo selvfølgelig måten de gjør det på. Det er liksom ikke nok å lage en bedrift som heter Santa Clause House, neida. Vi kaller hele plassen Nordpolen. Ja da må det jo bli mer troverdig. Og for å være helt sikker så setter vi ut en slik en;
En nisse som er tre meter høyere en en telefon stolpe. Ja ja, det er vel "the american way"
Også har det vært festival her. En festival viet Alaskas urbefolkning. Deres kultur, kunst og håndtverk. Masse dans, konserter og utstillinger. En av de artige tingene er at de er veldig opptatt av å ta vare på den tradisjonelle dansen. Og ikke minst videreføre den til de unge.
Og de tar de gjerne med på scenen. Disse er litt større og var med i en dansetropp. Men de holdt det gående på denne scenen tre dager fra seks til ti-elve med forskjellige sang og danse tropper. Ganske artig og masse liv.
Dette ble et innlegg om litt forskjellig, men jeg er da igang igjen. Det er da noe. Tror det blir en lang kveld for jeg har egentlig mye jeg skulle ha skrevet om :)
tror jeg skal dele det opp i flere innlegg så de ikke blir så lange.
Men i allefall så har jeg nå gitt lyd i fra meg og dermed er alt vel.
Gla i dokker alle, og savner flere enn jeg har plass til å nevne.
Husk: Be nice and good things will happen
StudentlivPosted by geir Skjalmar Thu, March 05, 2009 01:07:33Nå er det snart ferietid her i Alaska, noe som betyr at det også er eksamenstid. Litt spent på hvordan det foregikk, men det viste seg å være ganske smertefritt. Nå er jeg også så heldig at tre av klassene jeg tar har praktiske oppgaver som skal være gjort som mid-term eksamen. Og det er jo ting vi har jobbet med hele semesteret, så jeg har det mye enklere enn enkelte andre som tar mer teoretiske fag. De svetter og pugger langt ut i de små nattetimer. En annen ting som er veldig annerledes er at de, i tillegg til å bedømme den rent faglige jobben, også bedømmer hvordan du presenterer det ferdige produktet. Selv i rent praktiske designfag, er det et krav at man skal kunne presentere det man har gjort foran resten av klassen. Og dette teller så som en del av det grunnlaget de bruker for å sette karakteren din. Litt rart, men, men.
Jeg klarte også å komme meg på en ishockeykamp i forrige uke. Det var faktisk ganske artig. Litt sånn som fotballfans i Norge, men adskillig mer kroppsmaling og rop og skrik.
Ukas kamp var i tillegg mot erkefienden, Anchorage Seawolves. De var ikke populær hvis man skal dømme etter tilropene, men det hele hadde en ganske uskyldig tone, så det var en helt ok opplevelse. En ting de skal ha er at de leker ikke fans her borte. Det var ikke akkurat smekkfullt, men det var bra mange tusen på tribunen og de kunne lage liv. Det var øl, og matservering, pluss boder som solgte alt man kunne tenke seg av effekter. Så det var en salig blanding av marked og sportsarrangement.
De hadde mye av de samme pause låtene, men de hadde også eget band i som sto i en sving og dro igang populære snutter.
Og i tillegg så hade de selvfølgelig en stor tavle i midten av banen, som han fra taket. Og i de tilfeller motstanderen fikk to spillere i utvisningsboksen samtidig, hadde de denne artige saken, kisscam. Veldig populært blant oss nanooks. 
Vi har i tillegg i år kommet til sluttspillet i cupen, så det blir nok flere kamper på meg.
En annen ting denne uken var jo selvfølgelig Yukon Quest. Et av de store hundesledeløpene. Det var målgang sist tirsdag, og selv om jeg har timer nesten hele dagen, så har jeg tre timer fritt rundt lunch. Så jeg bestemte meg for å dra ned å sjekke det ut. Regnet med at jeg ikke rakk første mann, men det var bare en halv time mellom 1 og 2, og 2 og 3 på siste sjekkpunkt. Jeg hoppet på en buss og dro ned til byen. Målgang er på elva som renner gjennom byen, og etterhvert som jeg nærmet meg skjønte jeg at det var noen på tur inn. Så jeg rakk akkurat frem til elvebredden da tredjemann kom i mål. Kanskje patriotisk, men det er adskillig mer liv i Alta når de kommer i mål der. Men, men det var artig å få med seg. Også har også de, som Alta, sekretæriatet og hovedkvarter rett i nærheten av mål. Så det var artig å se hvordan de hadde det.
Har forresten en klassekamerat som i forbindelse med et prosjekt fulgte hele løpet langs løypa. Og han tror jeg er i stand til å skrive en bok om de to ukene. Ganske unik opplevelse. enkelte sjekkpunkt var så langt unna sivilisasjonen at det ikke nyttet å dra ditt med snøscooter, så han ble flydd inn med helikopter. Han dro som en spent bygutt, og kom tilbake med et ønske om å dra tilbake med en gang.
En ting som blir artigere og artigere å se er amerikanerenes tankegang. Dette at landet er tuftet på enkeltindividets rett til å gjøre ting på sin egen måte. Det skal liksom ikke være så mye styrt fra myndighetene, men heller være opp til den enkelte å avgjøre. Her er nok Alaska kanskje blant de mest sære, men de er ikke så langt unna enkelte av de andre lenger sør heller. Rent politisk så har Alaska også lenge vært en stat som på mange felt har gjort ting på sin egen måte, og det er nok ikke bare Palin sin skyld. Tror nok denne mentaliteten i Alaska strekker seg lenger tilbake enn hennes tid. En ting Norge har til felles med Alaska er at vi begge har et oljefond. Staten Alaska har i mange år satt til side en del av det de tjener på olje og bruker det som de føler best. Men en av de tingene de har gjort er at de har tatt en viss prosent av de pengene og sagt at de skal tilbake til innbyggerene i Alaska. Så hvert år får hver person over en hvis alder utbetalt en sum fra staten som en slags stønad. Kunne kanskje vært noe å tenke på for ledelsen hjemme på berget.
Så en artikkel i studentavisa om en kampanje som var startet i en av de andre statene. Det handlet rett og slett om plastflasker. De fleste statene i Amerika har ikke noe system for retur av flasker. Det finnes plasser hvor du kan levere flasker, men systemet er ikke særlig godt utbygd og de fleste amerikanere bryr seg rett og slett ikke om det. Noen sorterer flaskene i egne poser og setter de ved siden av søppla, også tar de det videre til resirkulering. Anyway, noen har da registrert at det er blitt stadig mer populært å kjøpe vann på plastflasker. Og plast er som vi alle vet særdeles ille for naturen vår. Så de har da satt igang en kampanje for å forby salg av vann på plastflasker. Ikke start en kampanje for å få igang pantesystem, og kanskje få retur på alle typer flasker, neida vann skal bort. Og fordi noen har sagt at ungdom er viktig å få med seg, så har de startet på skoler. Noe som har medført at flere små skoler har lagt ned forbud mot salg av vann på plastflasker fra skolens automater. Vi bryr oss ikke så mye om at 90% av det som selges fra skolenes automater er brus og andre, tildels, jævlig søte drikker. Neida vi skal vann til livs. Litt artig vinkling, men kanskje jeg bare er van(n)skelig.
Det begynner å bli sent her så det får være avsluttningen for denne gangen.
Ny dag, og nye fremlegg venter i morgen. Regner med at det kommer en oppdatering i løpet av helgen på TV news klassen min. Vi har laget en testsending vi kommer til å legge ut på youtube. Så stay tuned.
